KJÆRLIGHETSVISE TIL SØRØYA

Når sommerdagen ligg utover øya, og Breivikfjorden speile sæ så blank.
Når fiskebåten klukke attme bøya, og sommergjestan går og driver dank.
Da kjenner æ at hjerte mitt det hoppe: Den øya her e bra - å ka du trur!
Sørøya, du e fin da, ingen e så fin som du.

Når høst og vinter suse inn fra havet, og jægeran fra sør e fløtta hjem,
vi krøke bare ryggen imot kavet og smette inn ei dør som står på klem.
Da e det godt å treffe folk man kjenne, og undres ka ti vinden snart skal snu -
Sørøya, du e fin da, ingen e så fin som du.

Når mørketia legg sæ over bygda og sola e forsvunne for ei tid,
da trekker vi oss innendørs med hygga, med festa og revy og lotteri.
Og lysan blinke muntert bort været, og nordlys danse samba som ei gru -
Sørøya, du e fin da, ingen e så fin som du.

Når vintersola skinne over fjellan, og silkeføret lokke oss til fjells -
når fisken heng til topps på alle hjellan og snøskutern e vekk til langt på kveld -
æ sette på mæ skian utfør døra og nyte et terreng som ingen trur -
Sørøya, du e fin da, ingen e så fin som du.

Når våren kjem med nysnø over sjarken, mens TV'n viser sommar lenger sør -
vi biter tennern sammen "Å ka farsken, vi overlever nu som året før!"
Og plutselig en dag så kommer varmen og øya den e knallgrønn i et nu!
Sørøya, du e fin da, ingen e så fin som du.

 Skrevet av Ingunn Kvil Gamst til Breivikbotn Revygruppe.