Hasvik kommune

 Bibliotekplan

 

2005 - 2009

 

Innholdsfortegnelse                                        

 

1.         INNLEDNING                                                                     

         1.1       Hva sier loven                                                        

            1.2       Hva sier statistikken                                                   

2.            MÅLENE I FORRIGE PLANPERIODE                                                   

2.1       Oppnådde mål i perioden                                         

2.2       Ikke oppnådde mål i perioden                        

 

3.            SLIK HAR VI DET I DAG.                                                

      3.1       Struktur                                                                     

      3.2       Utlån og besøk                                               

      3.3       Økonomi                                                                   

      3.4       Åpningstider                                                              

      3.5      Tjenester og tilbud                                                      

      3.6       Teknologi                                                                  

      3.7       Personale                                                                   

3.8       Samarbeid med grunnskolen                                       

3.9       Annen virksomhet                                                        

4.  SLIK ØNSKER VI Å HA DET                                                    

            4.1       Biblioteket som senter for læring                                 

                        4.1.1.  Vi vil være et bibliotek for grunnskolen           

                                   4.1.1.1 Vi vil være et bibliotek som er en

                                               ressurs til undervisningen i grunn-

                                               skolen                                                

4.1.1.2  Vi vil være ett bibliotek. Folke-

biblioteket bør drive skole-

bibliotekene                                       

4.1.2        Vi vil være et bibliotek for videregående

elever, studenter og voksne                            

4.1.3        Vi vil være et bibliotek som formidler

dataopplæring                                                

            4.2       Biblioteket som senter for opplevelser             

                        4.2.1    Lesing kan være en god opplevelse                 

                        4.2.2    Biblioteket må stimulere barn og unge til

                                   å lese mer.                                                     

                        4.2.3    Biblioteket må ha god tilgang til aktuell

                                   kvalitetslitteratur for voksne                           

                        4.2.4        Biblioteket må ha litteratur til fremmed-

språklige                                                        

            4.3       Biblioteket som senter som informasjon                      

            4.4       Biblioteket som en god arbeidsplass                           

                        4.4.1    Biblioteket trenger kontor til hoved-

                                   biblioteket                                                      

                        4.4.2    Bibliotekets ansatte må sendes på kurs

5.         HANDLINGSPLAN 2005 – 2009                                       

6.         LITTERATUR                                                          

1.      INNLEDNING

 

En god bok er en opplevelse.  En god bok gjør deg klok.  En god bok bærer du med deg videre – enten du har humret, grøsset eller grått deg gjennom dem.  Gode bøker finner du på biblioteket.

 

Men biblioteket er mye mer enn gode bøker.   Biblioteket låner også ut videoer, spesielt har vi satset på gode videoer for barn.   Bruken av internett er det tilbudet i biblioteket som har eksplodert i løpet av den forrige planperioden.  

 

Den siste bibliotekplanen for Hasvik ble utarbeidet i 2000, og gjaldt for perioden 2001 – 2004.   Det har ikke skjedd store ting i Hasvik bibliotek i denne perioden, men vi har likevel valgt på lage en ny bibliotekplan for å følge opp den forrige. 

 

Driftsstyret gjorde i møte 7.6.2004 følgende vedtak:

 

Driftsstyret oppnevner følgende medlemmer til nytt bibliotekplanutvalg:

 

Jorunn Bismo Eilertsen, Hasvik

Rigmor Einan, Sørvær

Per Sæther, Breivikbotn

 

Biblioteksjef Ingunn Kvil Gamst er sekretær for utvalget.

 

De ansatte på filialene samt rektor på de respektive skolene innkalles etter behov

 

Planarbeidet beregnes ferdig 10. desember 2004.  

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 1.1  Hva sier loven?

 

Hasvik kommune er pålagt å ha et folkebibliotek gjennom Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985.  Men det er ikke nok å ha et fysisk lokale med non bøker langsmed veggene.

I loven står det:

 

§1. Målsetting:

”Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materle gratis til disposisjon for alle som bok i landet.  Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.

Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent.

Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.”

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 1.2  Hva sier statistikken?

 

Utlånte medier pr. innbygger forteller noe om bibliotekenes aktiviteter.   Det er ikke tvil om at det i Norge satses lite på bibliotekene i forhold til andre nordiske land.  Finnmark ligger godt an i forhold til mange andre fylker.   Dette viser seg i utlånstallene.

 

Utlån media pr. innbygger

 

Hasvik (2003)

4,4

Finnmark (2003)

5,6

Norge (2003)

5,5

Danmark (1998)

14,2

Finland (1998)

19,6

Sverige (1998)

9,1

 

 

 

 

 Utlånet gikk ned i Hasvik i 2003.  Noe av dette skyldes utvilsomt endringene i fiskeindustrien.  Tilreisende arbeidere i denne virksomheten har gjennom årene vært storbrukere av bibliotekene.

 

 

Tilbake til innholdsfortegnelsen

2.    MÅLENE I FORRIGE PLANPERIODE

 2.1    Oppådde mål i perioden

bulletHelsesenteret har fått regelmessig tilbud
bulletKatalogen ved hovedbiblioteket er lagt inn på data
bulletBedre tilgang til internett
bulletTilbudet til fremmedspråklige opprettholdt
bulletKontakt med voksenopplæringen
bulletUtlånsstasjon på Breivik

2.2                Ikke oppnådde mål i perioden

bulletØke utlånet i bibliotekene
bulletSkole- og folkebiblioteket ett system
bulletAntall årsverk økt
bulletHovedbiblioteket utvides
bulletFilialenes kataloger lagt inn på data
bulletInternettkafe for seniorer
bulletBedre kulturtilbud

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 3.  SLIK HAR VI DET I DAG.

 3.1   Struktur

 Hasvik folkebibliotek er organisert som i år 2000, med hovedbibliotek i Breivikbotn og filialer i Hasvik og Sørvær.  Siden 2001 har vi i tillegg hatt en utlånsstasjon på Breivik, plassert i et privathjem.

 Hovedbiblioteket ligger i Breivikbotn skole, sentralt plassert ved siden av vestibylen.  Gulvflaten er 85 m2.    Biblioteket mangler kontor.  Lokalet er lyst og trivelig, men bærer preg av trangboddhet.   Biblioteket deler lokale med skolebiblioteket.  

Skolen ligger plassert i utkanten av tettstedet, men de mange aktiviteter som foregår på skolen gjør biblioteket godt synlig.

 Hasvik filial ligger i Hasvik skole, plassert like innenfor hovedinngangen.   Gulvflaten er  115 m2 og lokalet er et fint biblioteklokale.  Biblioteket deler lokale med skolebiblioteket.

Også denne skolen ligger litt i utkanten av tettstedet, men sentralt i forhold til de mange aktiviteter som foregår på skolen.  Inngangen er ikke synlig fra hovedvegen, og ligger kanskje litt i en ”bakevje”.

 Sørvær filial ligger sentralt plasser ved siden av vestibylen i Sørvær skole.  Lokalet er 71 m 2  og er et trivelig lokale.  Også her deler biblioteket lokale med skolebiblioteket.

På Sørvær ligger skolen midt i sentrum i tettbebyggelsen.

 3.2    Utlån og besøk

 Hasvik bibliotek hadde i 2003 et totalt utlån på 5006.  Dette er en nedgang i forhold til 2001 og 2002.  Dette gir et utlån på 4,3 i utlån pr. innbygger.

Utlån, inkl. skolebibliotekene

2002

2003

2004

Hovedbibliotek

2954

2359

2670

Hasvik

1590

968

1064

Sørvær

1501

1679

2100

Hele kommunen

6045

5006

5834

 

 

 

 

Utlån pr innbygger fordeler seg slik på avdelingene:

 

 

 

Utlån pr. innbygger, inkl. skolebibliotekene

2002

2003

2004

 

Hovedbibliotek

9,03

7,84

8,9

 

Hasvik

3,62

2,32

2,6

 

Sørvær

6,47

7,96

10,2

 

Hele kommunen

5,11

4,23

5,3

 

Landsgj.sn.

5,30

5,4

 

 

 

 

 

Det er mange som besøker biblioteket uten å låne bøker.  Gratis tilbud om bruk av internett har trukket nye brukergrupper.  Bibliotekene låner også ut videoer, og har et godt tilbud av tidsskrifter.

 

 Besøket de siste årene har fordelt seg slik:

 

 

Besøk i biblioteket

2002

2003

2004

 

Hovedbibliotek

1958

1488

1392

 

Hasvik filial

892

794

1047

 

Sørvær filial

1556

1366

1368

 

Hele kommunen

4406

3648

3807

 

 

 

 

Besøk i biblioteket

pr. innbygger

2002

2003

2004

Hovedbibliotek

5,99

4,94

4,6

Hasvik filial

1,85

1,90

2,6

Sørvær filial

6,71

6,47

6,6

Hele kommunen

5,31

5,1

3,5

 

 

 

 

 

 

 

 

 Tilbake til innholdsfortegnelsen

 3.3   Økonomi

 

Hasvik bibliotek har hatt et rimelig  budsjett til innkjøp av medier (bøker, tidsskrifter, aviser, videoer).    Innsparingen i kommunen har også virket inn på bibliotekets budsjett, samtidig som prisen på varene vi kjøper stadig stiger.

 

Tabellen nedenfor viser utviklingen de siste årene:

 

 

Budsjett

2002

110 000

2003

110 000

2004

102 000

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 3.4    Åpningstider

 

Bibliotekene i Hasvik har hatt samme åpningstider i mange år.  Bibliotekaren på Sørvær har etter eget ønske utvidet åpningstiden med én time pr uke, dette har hun tatt fra tiden til indre arbeid.

Åpningstidene er som følgende:

Hovedbiblioteket

14 timer

Mandag 9 – 11 og 17 – 20

Onsdag 9 – 11 og 17 – 20

Torsdag 9 - 13

Hasvik filial

8 timer

Mandag 17 – 20

Onsdag 17 – 20

Torsdag 10 - 12

Sørvær filial

6 timer

Mandag 17 – 20

Torsdag 17 - 20

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 3.5     Tjenester og tilbud

 

Bøker

Bibliotekene i Hasvik har til sammen 18 489 bøker å tilby sine lånere.  De fordeler seg slik:

 

 

Fag

Skjønn

Totalt

Bøker for barn

541

3990

4531

Bøker for voksne

3688

10270

13958

Totalt

4229

14260

18489

 

I denne tabellen er ikke bøkene i skolebibliotekene telt med.

 Lydbøker

 Lydbøker blir mer og mer vanlig, og mer og mer populært.  Biblioteket har de siste årene satset på innkjøp av lydbøker og spesielt til barn. 

 Ved årsskiftet hadde biblioteket 125 lydbøker for barn og 44 lydbøker for voksne.    Lydbøkene for voksne låner vi også ut til blinde lånere.

 Videoer.

 Biblioteket har et utvalg videoer.  Her har vi satset på kvalitetsvideoer for barn, men kjøper også inn videoer for voksne.

 Ved årsskiftet hadde biblioteket 258 videoer beregnet på barn og 141 videoer beregnet på voksne.   Videoene sirkulerer, slik at hver avdeling får en kasse med 40 videoer hver måned, sirkulasjonstiden er 6 måneder.

 Tidsskrifter og aviser.

 Biblioteket abonnerer på 35 tidsskifter, jevnt fordelt på avdelingene.  Hovedbiblioteket abonnerer på lokal dagsavis, mens Sørvær filial abonnerer på finsk ukeavis.

 Internett.

 Alle bibliotekavdelinger har nå datamaskiner med internett.  Hovedbiblioteket har 2 maskiner beregnet på publikum, filialene har én hver.  I tillegg har de ansatte datamaskin tilknyttet internett til hjelp i fjernlånsarbeid og leting etter bøker publikum etterlyser.

 De som ønsker det får også hjelp til å komme i gang med bruk av internett.  Biblioteket har også delt ut Finnmark fylkeskommunes dataprogram Datakortet til interesserte brukere.

 Lokalsamling.

 Hovedbiblioteket har en liten samling med lokal litteratur som bygdebok, bøker som handler om kommunen, og småskrifter av særlig interesse.

 Tilbud til fremmedspråklige.

 Biblioteket har i mange år samarbeidet med Finnmark fylkesbibliotek og Det flerspråklige bibliotek ved Deichman i Oslo om depoter av bøker på ønskede språk.   Det siste året er det bøker på finsk og thai og  tyrkisk som har vært aktuelle.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 3.6    Teknologi

 Alle bøker ved hovedbiblioteket er nå lagt inn i databasert katalog, og vi har gått over til automatisk  utlån.  Dette gjør at vi kan yte kundene vår en atskillig bedre og raskere service.

 Ved filialene er alle nye bøker kjøpt inn etter 1. oktober 1997 lagt inn i databasert katalog ved hovedbiblioteket.

 3.7    Personale.

 Hasvik bibliotek har til sammen 1,02 årsverk, fordelt på tre ansatte.  Biblioteksjefen har 50 % stilling, filialstyreren på Hasvik har 32 % stilling og filialstyreren på Sørvær har 20 % stilling.

 3.8    Samarbeid med grunnskolen

 Folkebiblioteket er ifølge bibliotekloven pålagt å ha et samarbeid med grunnskolen.   Siden alle bibliotekavdelingene ligger i skolene og deler lokale med skolebibliotekene, er det naturlig at det er et nært samarbeid.   Det siste året har skolene og folkebiblioteket deltatt i et prosjekt for å få flere barn til å lese bøker,  spesielt rettet mot gutter.  Biblioteket har lånt ut bøker til lesevake på Sørvær skole, har skaffet premier i lesekonkurranse ved Breivikbotn skole.  

 3.9      Annen virksomhet.

 Biblioteket har utlån av bøker på helsesenteret.   Dette er et depot som byttes ut 1 – 2 ganger årlig.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 4.       SLIK ØNSKER VI Å HA DET.

 Den viktigste oppgaven folkebibliotekene har er å gi publikum tilgang til informasjon gjennom ulike medier.  Vi skal dekke de behovene både grupper og enkeltpersoner har når det gjelder utdanning, informasjon og personlig utvikling, også i fritiden.    Biblioteket har en viktig rolle i arbeidet med å utvikle og vedlikeholde et demokratisk samfunn, fordi det gir enkeltpersoner tilgang til et vidt spekter av kunnskap, ideer og meninger.

 

Vi mener selv at Hasvik biblioteket er et bra bibliotek, med gode tilbud.  Disse tilbudene ønsker vi at mange flere av kommunens innbyggerer skal oppdage og ta i bruk.   For å nå dette vil vi sette opp følgende mål for biblioteket i den neste planperioden:

 4.1  Biblioteket som senter for læring.

 Tanken bak folkebibliotekideen var fra begynnelsen av et behov for en institusjon som var tilgjengelig for alle, og som skulle gi tilgang til kunnskap i form av det trykte ord og andre medier, til støtte ved formell og uformell utdannelse.

 Dette er stadig det viktigste formålet med folkebibliotekene.  Gjennom livet skaffer folk seg utdannelse, enten i formelle institusjoner som skoler, høyskoler og universitet, eller i mindre formelle sammenhenger i tilknytning til arbeidet sitt eller til dagliglivet.

 Læring er for mange en livslang aktivitet.  I et stadig mer innfløkt samfunn vil folk få bruk for ny kunnskap og nye ferdigheter på utlike stadier i livet.  Folkebiblioteket har en viktig rolle ved at de kan hjelpe folke i denne prosessen.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 4.1.1 Vi vil være et biblioteket for grunnskolen

 I Hasvik kommune deler alle skole- og folkebibliotek lokaler.  Denne kombinasjonen gjør at forholdene ligger godt til rette for et samarbeid mellom folkebiblioteket og grunnskolen.

 Folkebiblioteket  bør aktivt støtte opp om lese- og skrivekampanjer.  Lese- og skrivekunnskaper er nøkkelen til utdannelse og kunnskap og til å kunne bruke bibliotek- og informasjonstjenester.  Biblioteket må ha høvelig lesestoff for dem som nettopp lært å lese og skrive for at de skal vedlikeholde og utvikle ferdighetene sine.

 4.1.1.1. Vi vil være et biblioteket som er en ressurs til undervisningen i grunnskolen.

 Skolenes undervisning drives mye i prosjekt- og temaundervisning.   Her kan biblioteket bli en ekstra ressurs for skolene, dersom skolene ønsker det.  Folkebibliotekene har et fjernlånssystem der vi kan skaffe tilleggslitteratur fra andre bibliotek.  Fylkebibliotekene er alltid behjelpelige å bistå i arbeidet med å skaffe stoff til prosjekter.

 4.1.1.2 Vi vil være ett bibliotek.   Folkebiblioteket bør drive skolebibliotekene.

 Hasvik bibliotek vil gjerne være et bibliotek for grunnskolen.  Forholdene ligger som nevnt allerede til rette for dette, ved at folke-og skolebibliotekene deler lokale.  Skolebibliotekene skifter ofte bibliotekansvarlig – dette er som regel et verv som går på omgang mellom forskjellige personer fra år til år.  Vi mener skolebibliotekene vil bli bedre med mer stabil drift.  Dette har folkebiblioteket.   Men folkebiblioteket mangler ressurser for å kunne påta seg arbeidet med skolebibliotekene.   Det gjelder personalressurser.  Stillingene er i dag for små til at folkebiblioteket kan påta seg arbeidet med skolebibliotekene.

 Det er to måter å øke personalressursene i biblioteket på:

  1. Utvide stillingene.  Dette ble foreslått i forrige bibliotekplan, men politikerne fant ikke midler til dette.   Vi vil likevel foreslå dette i denne planen.  Dersom filialstyrernes stillinger blir utvidet til 50 %, vil mesteparten av arbeidstiden kunne legges til formiddagen, og da betjene bibliotekene i deler av skoletiden.   Biblioteksjefstillingen bør økes med 20 % til 70 % stilling.
  2. Selge tjenester til skolene.   Skolene kan ta timer fra sitt rammetimetall og selge til bibliotekene.  Timelønnen for de som arbeider i biblioteket er lavere enn for de som arbeider i skolen, og skolene vil derfor få flere timer igjen enn se selger.   

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 4.1.2    Vi vil være et bibliotek for videregående elever, studenter og voksne.

Livslang læring  - det lærende samfunn skal legge til rette for at folk i alle aldre, uavhengig av bosted, skal ha god tilgang til utdanning og stimulerende læring.  Stortingsmelding nr 42 (1997-1998) slår fast at kompetanseutvikling er viktig for det enkelte individ og den enkelte virksomhet og for en positiv utvikling i samfunns- og arbeidslivet generelt.

 Folkebiblioteket skal skaffe materialer i passende form for å hjelpe dem som driver med formell og uformell skolering.  Biblioteket skal også hjelpe lånerne til å benytte disse kunnskapskildene effektivt, og tilby lokale der det er mulig for folk å sitte og lese. 

 Biblioteket i Hasvik har til en viss grad bistått det videregående skoletilbudet som har vært gitt i Hasvik,  og ønsker fortsatt å være biblioteket for dette skoletilbudet.

 Stadig flere voksne tar utdanning, og mange i vår kommune tar fjernutdanning eller desentralisert utdanning.  Her har biblioteket vært og vil fortsatt være behjelpelig med å skaffe relevant litteratur.  Vi kan også skaffe tidsskriftartikler og annet materiale.    

 Bibliotekets muligheter til fjernlån fra andre bibliotek kan gi et godt tilbud til videregående elever og studenter.  

 Biblioteket bør også, så langt som vi har kompetanse til, kunne gi veiledning til studerende.

 4.1.3      Vi vil være et biblioteket som formidler dataopplæring.

 Internett har gjort tilgjengelig informasjonsmengde stor og uoversiktlig.  Men med litt kunnskap om søkemotorer og søking, er internett en glimrende informasjonskilde.

 Bibliotekene har i dag datamaskiner med internett tilgjengelig på alle avdelinger.   Disse er flittig i bruk.   I løpet av 2004 har biblioteket også distribuert programmet ”Bli en e-Borger du også”, som ble delt ut gratis til alle interesserte, og med mulighet til å ta datakortet.    Dette ble finansiert av Finnmark Fylkeskommune, og interessen i Hasvik har vært stor. ”Bli en e-Borger” er et innføringsprogram i de viktigste elementene i databehandling og bruk av internett.

 Biblioteket arrangerte i forrige planperiode Senior-surf, data- og internettopplæring for personer over 60 år.  Vi arrangerte ”internettkafé en gang pr. uke.   Interessen var stor til å begynne med, men avtok etter hvert, og tiltaket ble nedlagt.   

 Nå har pensjonistforeningen tatt kontakt og er interessert i kortere kurs i internettbruk for pensjonister arrangert av biblioteket.   Dette vil bli satt i gang våren 2005.  Vi ser her en mulighet for igjen å arrangere ”Senior-surf”, som er en årlig landsomfattende tilstelning.

 Men biblioteket vil også være villig til å bistå andre som er interessert i å få bistand til dataopplæring i tråd med e-Borger-konseptet.

 Hovedbiblioteket har i dag to datamaskiner tilgjengelig for publikum mens filialene har én hver.  I løpet av planperioden satser vi, innefor de budsjettrammer som eksisterer i dag, å utvide med en publikumsmaskin til på hver filial.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 4.2  Biblioteket  som senter for opplevelser.

 4.2.1  Lesing kan være en god  opplevelse.

 Et bibliotek kan gjennom forskjellige medier gi tilgang til verdenslitteratur og kunnskap, og også til litteraturen fra vårt eget samfunn.  Lesing er med på å utvikle personlig kreativitet og kan skape nye interesser som er viktige for menneskelig utvikling.  God litteratur gjør det mulig for oss å leve livet til andre, uavhengig av tid og sted.  Dypt menneskelige spørsmål i litteraturen gjelder oss alle – hvem vi er og hvor vi hører til, ensomhet og fellesskap, trygghet og trusler, kjærlighet og hat, lykke og lidelse, tillit og svik, krig og fred, rettferdighet og overgrep, makt og avmakt, helter og skurker, valg og skjebne, liv og død – og om jorda vil overleve.    Det leste ord kan være nøkkelen til sinn og følelser som kan virke formende på leserens karakter.

 4.2.2        Biblioteket må stimulere barn og unge til å lese mer.

 Biblioteket skal dekke behovene til alle grupper i samfunnet, uten hensyn til alder og fysiske, økonomiske eller sosiale forhold.   Men biblioteket har et spesielt ansvar for å dekke behovene til barn og ungdom.  Hvis barn blir inspirerte av og begeistret for kunnskap og skjønnlitterære verk i unge år, kan de  bruke disse viktige tilskuddene til personlig utvikling hele livet. 

 Skolene er etter læreplanen pålagt å stimulere barn og unge til å lese mer.   I vår kommune, der folke- og skolebibliotekene deler lokale, er det viktig for folkebiblioteket å samarbeide nært med skolene for å  stimulere barn og unge til å lese mer.    Noen av de tiltak som kan øke leselysten hos barn og unge er:

1.         Kategorisering av barnebøkene.   Det vil si at vi plasserer bøkene etter tema i stedet for alfabetisk etter forfatterne.  Bøker som grøssere, fantasy, romantikk og kjærlighet, bøker om hester er svært populære.  Her kan man også få skolens elever med på valg av temaer.

2.         Høytlesing for barn. 

3.         Profilering av nye  bøker.

4.         Forfatterbesøk

5.         Bibliotekklubber og leseklubber

 Alt dette, og mer til,  holder skolene på med, og det er viktig at folkebiblioteket samarbeider nært med skolene for å støtte dem i arbeidet med lesestimulering. 

 4.2.3  Biblioteket må ha god  tilgang til aktuell kvalitetslitteratur for voksne.

 Bibliotekloven sier at biblioteket skal legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.  Det er viktig at de ansatte ved biblioteket holder seg oppdatert på hva som kommer ut av bøker i Norge og hva lånerne spør etter.   De som arbeider i bibliotekene må lytte til lokale behov og interesser slik at biblioteket ikke blir et uinteressant sted å komme til for lokalbefolkningen

 Innefor de forholdsvis trenge budsjettrammer biblioteket har, er det viktig å fange opp de interesser  lånerne viser, samtidig som man holder seg til kravet om kvalitet og aktualitet.

 Biblioteket vil også satse mer på lydbøker for voksne.  Det er ikke alle som liker å lese eller er vant til å lese bøker. Et godt alternativ kan være lydbøker.  Heldigvis er utvalget av lydbøker for voksne blitt svært bra de siste årene.

 4.2.4   Biblioteket må ha litteratur til fremmedspråklige

 Hasvik kommune har de siste årene har flere fremmedspråklige grupper som bruker biblioteket.  Ved hjelp av Det Flerspråklige Biblioteket i Oslo og Finnmark Fylkesbibliotek har vi vært i stand til å tilby bøker på mange språk.   Dette vil vi fortsette med.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 4.3        Biblioteket som senter for informasjon

 Det er en grunnleggende menneskerettighet å kunne ha tilgang til og forståelse for informasjon.  I dag er tilgangen på informasjon større enn noensinne i historien. 

 Folkebiblioteket er en publikumstjeneste som er åpen for alle , og bør derfor ha en nøkkelposisjon ved at det kan samle, organisere og utnytte informasjon. 

 Folkebiblioteket bør ha et spesielt ansvar for å samle lokal informasjon og gjøre den lett tilgjengelig.  Det skal også kunne tilby kunnskap om fortiden ved at det samler, tar vare på og gir tilgang til materiale som er knyttet til historien om lokalsamfunnet og individene der.

 Den raske veksten i tilgjengelig informasjon og den tekniske utviklingen de siste årene har ført til store forandringer i folkebibliotekene og tjenesten de kan tilby.  Selv om teknologien er i kraftig vekst er den ennå ikke tilgjengelig for alle, og kløften mellom de informasjonsrike og de informasjonsfattige blir stadig bredere.

 En viktig rolle for folkebibliotekene å bygge en bro over denne kløften.   Det kan vi gjøre ved å gi tilgang til Internett.  Men biblioteket må også kunne skaffe til veien informasjon i form av tradisjonelle medier.   Biblioteket må til enhver tid  ha oppdatert faglitteratur og referanselitteratur.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 4.4  Biblioteket som en god arbeidsplass for de ansatte.

 4.4.1  Biblioteket  trenger kontor til hovedbiblioteket.

 Hovedbiblioteket i Breivikbotn holder i dag til i Breivikbotn skole, og disponerer et lokale på 85 m2.   Her har hovedbiblioteket holdt til siden  1972.

 Hovedbiblioteket har ikke kontor.  Siden biblioteket deler lokale med skolen fører dette til en del ulemper.

  1. Bibliotekets eget materiell må låses inn i diverse skap og skuffer,  og det er liten plass til slikt.
  2. Bibliotekaren blir forstyrret av trafikk av skoleelever og lærere som bruker biblioteket.

 Den beste muligheten for å få et billig kontor til biblioteket er å bygge en del av trappen til Breivikbotn skole inn i biblioteket.   Dette vil både utvide biblioteket, som har det trangt, og gi en rimelig plass til kontor.

 4.4.2        Bibliotek  trenger kursing av de ansatte.

Fylkebiblioteket i Finnmark arrangerer med jevne mellomrom forskjellige kurs beregnet på bibliotekansatte.   For å holde de bibliotekansatte oppdatert om nytt innenfor bok-  og bibliotekverdenen, og å inspirere dem til å gjøre en god jobb, vil vi prøve å finne midler til å delta på flere kurs og samlinger.

Tilbake til innholdsfortegnelsen

 5.  Handlingsplan 2005 - 2009

Mål

Tiltak

År

Kostnader

Biblioteket som senter for læring

Kjøpe inn aktuell faglitteratur

2005 - 2009

Innenfor budsjettrammene

Bibliotek for grunnskolen

Støtte opp om skolenes lese- og skrivekampanjer

2005 - 2009

Innenfor budsjettrammene

Biblioteket som ressurs for undervisningen

Drive aktiv opplysning overfor lærerne

2005 - 2009

Innenfor budsjettrammene

Ett bibliotek – folkebiblioteket administrerer skolebiblioteket

Utvide stillingene i folkebiblioteket, en avdeling av gangen,

Sørvær i 2006

Hasvik 2007

Hovedbibl. 2008

2006 - 2008

2006: 40 000

2007: 30 000

2008: 60 000

Bibliotek for voksen læring

Holde nær kontakt med voksne som tar utdanning

2005 - 2009

Innenfor budsjettrammene

Bibliotek som formidler dataopplæring

Tilby assistanse for dem som ønsker opplæring.  Utvide antallet maskiner med internettoppkobling

2005 - 2009

Innenfor budsjettrammene

Biblioteket som senter for leseopplevelser

Føre en aktiv innkjøpspolitikk, basert på brukernes ønsker

2005 - 2009

Innenfor budsjettrammene

Biblioteket som senter for informasjon

Skaffe og profilere offentlig informasjon, skolere de ansatte i søking på internett

2005 - 2009

Innenfor budsjettrammene

Biblioteket som en god arbeidsplass

Holde jevnlige fellemøter, sende de ansatte på kurs og seminarer

2005 - 2009

Innenfor budsjettrammene

6.  Litteratur:

  1. Bibliotekplan for Hasvik kommune 2001 - 2004
  2. Årsmeldinger for Hasvik bibliotek 2001 – 2003
  3. Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985 med tillegg og forskrifter
  4. Folkebibliotektenesta.  IFLA Publikasjoner 1997
  5. Gamst, Ingunn Kvil:  Fra brakkeliv til internett.  Breivikbotn 2000.
  6. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen
  7. Niels Winfeld Lund:  Fremtidens folkebibliotek – specielt i Norge.  Artikkel i Ikoner nr. 4,  2001, s. 18 – 21. 

 Til toppen