KOMBINASJONSBIBLIOTEK

- fordeler
- ulemper
- konflikter
- samarbeid

av Ingunn Kvil Gamst

 

 

 

  1. Innholdsfortegnelse
  2. 1. Innholdsfortegnelse

    2. Innledning

    3. Problemstilling

    4. Definisjon av kombinasjonsbibliotek

    5. Kombinasjonsbibliotek i Norden.

    5.1. Kombinasjonsbibliotek i Norge

    5.2. Kombinasjonsbibliotek i Sverige

    5.3. Kombinasjonsbibliotek i Danmark

    6. Skolebibliotekets målsetting

    6.1. Skoleloven av 1969.

    6.2 Opplæringslova av 17. juni 1998

    7. Folkebibliotekets målsetting

    7.1 Lov om folke- og skolebiblioteker av 18. juni 1971.

    7.2 .Bibliotekloven av 20. desember 1985, endret 1.mars 1997.

    8. Hva er felles i de to gjeldende lovene med forskrifter ?

    9. Hva skiller de to bibliotektypene?

    10. Hvorfor kombinasjonsbibliotek ?

    10.1 Hvorfor Hasvik kommune har valgt kombinasjonsbibliotek

    10.2 Norsk stortingsrepresentant

    10.3 Skoleverket – Statens kulturråd i Sverige.

    10.4 Bibliotekarforbundet i Danmark *

    11. Hvilke fordeler kan kombinasjonsbibliotek ha?

    11.1 Hasvik kommune

    11.2 Statens bibliotektilsyns undersøkelse

    11.3 Dansk bibliotekarforbunds utredning.

    12. Hvilke ulemper kan kombinasjonen ha?

    12.1 Hasvik kommune

    12.2 Statens Bibliotektilsyns undersøkelse

    12. 3 Dansk bibliotekarforbunds utredning.

    13. Hvordan bør man gå fram når man skal etablere et kombinasjonsbibliotek?

    13.1 Planleggingsfasen

    13.1 Høring

    13.2 Samarbeidsavtale og sambruksavtale

    14. Hvilke konflikter kan oppstå?

    14.1 Uenighet om lokalene

    14.2 Rydding i biblioteket

    14.3 Personalkonflikter

    15. Hvordan kan konflikter unngås

    15.1 Samarbeidsavtale

    15.2 Sambruksavtale

    15.3 Personalpolitikk

    16. Sammendrag og konklusjon

    17. Vedlegg

    17.1 Sambruksavtale for kombinasjonsbibliotekene i Hasvik kommune

    17.2 Vedlegg 2. Rundskriv nr. 10b/77 fra Statens Bibliotektilsyn.

    18. Litteraturliste

    INNLEDNING BL00684_1.wmf (3934 bytes)

    Det første kombinasjonsbiblioteket i Hasvik kommune ble en realitet i Breivikbotn da den nye skolen sto ferdig i 1972. Da flyttet folkebiblioteket fra et lite loftsrom på samfunnshuset inn i fine og moderne lokaler i skolen.

    På Sørvær flyttet bibliotekfilialen fra et vindusløst kott på samfunnshuset og inn i et klasserom på skolen. Det levde tiul å begynne med en litt stemoderlig tilværelse inntil skolen ble påbygd. Da fikk de pene og moderne lokaler.

    Filialen på Hasvik ble flyttet til skolen i 1997, etter en utbygging.

    Erfaringene med kombinasjonsbibliotek i Hasvik har gjennom årene vært både gode og dårlige. Det har vært alt fra ingen kommunikasjon mellom skole- og folkebibliotekpersonale, til bare fornøyde medarbeidere.

    De erfaringer jeg har gjort med kombinasjonsbibliotek er bakgrunn for at jeg ønsker å fordype meg i dette temaet.

PROBLEMSTILLING

I oppgaven vil jeg ta for meg de ulike sidene ved kombinasjonsbibliotek. Jeg vil se på

bulletutvikling og erfaringer i Norge, Sverige og Danmark.
bulletlovverket for skole og bibliotek
bulletfordeler med kombinasjonsbibliotek
bulletulemper ved kombinasjonsdrift.
bulletbelyse de problemer som kan oppstå når folke- og skolebibliotek skal drives som kombinasjonsbibliotek.
bullethvorfor konflikter kan oppstå
bullethvordan konfliktene kan unngås

 

DEFINISJON AV SKOLEBIBLIOTEK BD05094_.WMF (4692 bytes)

    Et kombinasjonsbibliotek er et bibliotek der en folkebibliotekavdeling deler lokale med et skolebibliotek. Det er mange mulige kombinasjoner. Det kan være folkebibliotek, filial eller hovedbibliotek, sammen med grunnskole; folkebibliotek sammen med videregående skole, eller 3-kombinasjon – folkebibliotek sammen med både grunnskole og videregående skole.

    Boksamlingene framstår som regel som en enhet.

    Hvordan det rent praktiske samarbeidet løses er forskjellig. Noen steder deler de bare lokale, mens alle rutiner – utlån, tilvekst og statistikk drives parallelt. Andre steder drives begge bibliotekene av folkebibliotekets personale

     

    KOMBINASJONSBIBLIOTEK I NORDEN

    1. Kombinasjonsbibliotek i Norge
    2. I år 2000 var bortimot 30 % av alle folkebibliotekavdelinger i Norge kombinasjonsbibliotek.

      Det ser ut som om kommuner velger kombinasjonsbibliotek som en aktuell løsning når avdelingsstrukturen i biblioteket skal reorganiseres. Det ser også ut som om andelen kombinasjonsbibliotek er økende eller stabil.

      Kombinasjonsbibliotek har ikke vært drøftet på høyere kulturpolitisk hold i Norge.

       

    3. Kombinasjonsbibliotek i Sverige
    4. I Sverige var nesten 40 % av folkebibliotekene integrerte med skolebibliotek i august 2001. Integreringen har mange årsaker. I 1978 kom Kulturrådet med en rapport "Skola och folkbibliotek i samverkan". Dette førte til politisk støtte for integrerte bibliotek.

      En grunn til å integrere bibliotek i Sverige har vært sparehensyn i kommunene. Å integrere skole- og folkebibliotek kan ha vært alternativ til nedlegging av en folkebibliotekfilial.

      Forbedring av skolebiblioteket har også vært en av grunnene til at svenskene har gått inn for denne integreringen.

    5. Kombinasjonsbibliotek i Danmark

    Det finnes også kombinasjonsbibliotek i Danmark.

    Der kalles de kombibibliotek. Det ble først prøvd ut et slags bofellesskap, som ble kalt "fællesbibliotek". Dette besto kun av felles lokaler, og var ikke særlig vellykket.

    Men de siste 4- 5 årene har diskusjonen om kombibibliotek blusset opp i Danmark, og spesielt fra politisk side er ideen om kombibibliotek blitt møtt med stor velvilje.

    I februar 2000 var det bare to virkelige eksempler på kombibibliotek, men mange var under planlegging.

    Det danske Bibliotekarforbundet sier i en utredning om kombibibliotek: "Grundlæggende er det arbejdsgruppens oppfattelse at kombibiblioteker alene kan være en nødløsning og at fastholdelse f de to bibliotekstyper adskilt men i et stærkt samarbejde må være at foretrække"…."Men i et konkret tilfælde vil arbejdsgruppen ikke afvise at etablering av kombibibliotek kan være rimelig – ja måske endda en god løsning. "

SKOLEBIBLIOTEKETS MÅLSETTING

    Skoleloven av 1969.

    I Grunnskolelova av 13. juni 1969 het det i $ 10.2:

    Skolane skal ha eit bibliotek og ein som er ansvarleg for bibliotektenesta. Skolebiblioteka skal ha både ein pedagogisk og ein allmennkulturell funksjon, og må ha eit fast samarbeid med folkebiblioteka i kommunen.

    Opplæringslova av 17. juni 1998

    I lovteksten står det nå kun:

    Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifter..

    Forskriftene sier:

    § 21-1. Tilgang til skolebibliotek

    Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen

     

    FOLKEBIBLIOTEKETS MÅLSETTING

     

    1. Lov om folke- og skolebiblioteker av 18. juni 1971.

Denne loven sier:

§1. Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet ved å stille bøker og egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet.

§2. Hver kommune skal alene eller sammen med nabokommunen ha et kommunalt folkebibliotek, om nødvendig med filialer. Der forholdene ligger til rette for det, kan biblioteket organiseres med en kombinasjon av skolebibliotek og folkebibliotek.

7.2.Bibliotekloven av 20. desember 1985, endret 1.mars 1997.

Formålet for bibliotekene ble ikke mye endret i den nye loven. Men setningen om kombinasjonsbibliotek er tatt ut. Loven sier:

 

§ 1 Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale til disposisjon for alle som bor i landet.

Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.

Det skal være et organisert samarbeid mellom folkebiblioteket og de kommunale skolebibliotekene.

 

HVA ER FELLES FOR DE TO LOVENE MED FORSKRIFTER?

Folkebibliotekets viktigste oppgave er

å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon.

Folkebiblioteket er også pålagt å samarbeide med skolebibliotekene.

Om skolebiblioteket står det i Læreverket for den 10-årige grunnskolen:

Skulebiblioteket skal ha ein sentral plass i opplæringa og tene som senter for kulturell verksemd, for informasjon og materiell. Det skal stimulere til eigeninnsats og fremje gode arbeidsvanar. Skulebiblioteket skal fremje leseglede, stimulere til fritidslesing og fagleg fordjuping, og vere ein stad der elevane aktivt kan lære å søkje informasjon gjennom ulike kjelder.

Oppgavene til de to bibliotekene er ganske sammenfallende. De skal

bulletskaffe til veie informasjon
bulletstøtte utdanning og opplæring
bulletvære et senter for kulturell virksomhet
bulletstimulere til mer lesing

 

HVA SKILLER DE TO BIBLIOTEKTYPENE?

Det som først og fremst skiller de to bibliotektypene er at de er underlagt hver sin særlov og forskjellige departementer.

bulletFolkebiblioteket skal være en serviceinstitusjon for hele befolkningen.
bulletSkolebiblioteket skal være skolens bibliotek, et pedagogisk kraftsenter i skolen, der elever og lærere kan hente informasjon og tilleggslitteratur til undervisningen, spesielt til tema- og prosjektarbeid. I det "ideelle skolebiblioteket" hører også andre samlinger enn boksamlingen, f.eks. mediesamling og læremidler. Dette er medier som ikke naturlig hører med i et folkebiblioteks samling.
bulletForskriftene til Opplæringslova sier også at det biblioteket skolen bruker skal være særskilt tilrettelagt for skolen. Dette kan komme i konflikt med folkebibliotekets virksomhet og ønsker.

 

HVORFOR KOMBINASJONSBIBLIOTEK?

Det kan være forskjellige behov og ønsker som ligger bak dannelsen av et kombinasjonsbibliotek.

 

Hvorfor Hasvik kommune har valgt kombinasjonsbibliotek

Da det kom nye biblioteklov i 1971 hadde Hasvik kommune tre bortimot selvstendige bibliotekavdelinger. Bare en av avdelingene hadde presentable lokaler.

En avdeling var en samling bøker stablet på et loftsrom på stedets samfunnshus, en holdt til på et lite, vindusløst rom - også i et samfunnshus. På begge disse stedene skulle det bygges nye skoler. Den som ble ansatt som bibliotekleder i kommunen i 1971 arbeidet da for at folkebiblioteket skulle få plass i skolene. Dette gikk kommunen inn for.

Begrunnelsen for en slik flytting var følgende:

bulletfolkebiblioteket ville få mye bedre lokaler
bulletskolene ville kunne få daglig nytte av folkebibliotekets boksamling, spesielt faglitteraturen
bulletskolene ville få vesentlig bedre skolebibliotektilbud.
bulletdobbelt innkjøp av bøker ville bli unødvendig - noe som var vesentlig i en liten kommune med dårlig økonomi.
bulletskolene ble et samlingssted med mange aktiviteter også på ettermiddags- og kveldstid. Dette ville gi bibliotekene muligheter for mer besøk, den såkalte "drop-in"-effekten.
bulletpå sikt ønsket folkebiblioteket å få utvidet stillingene sine (biblioteksjef 50 %, filialstyrere 32 % og 20 %) ved at undervisningssektoren "kjøpte" bibliotektjenester fra folkebiblioteket.

Ved Breivikbotn skole var erfaringene med kombinasjonsbibliotek så gode at ønsket om å få dette skikkelig til også ved Hasvik og Sørvær skoler. Ved Sørvær skole levde folkebiblioteket et "hundeliv" etter hvert som skolen selv trengte arealer. Men med et nytt tilbygg løste problemet seg til alles tilfredshet. Og ved Hasvik skole flyttet folkebibliotekfilialen inn i nytt tilbygg i 1997.

Norsk stortingsrepresentant

" Det som bekymrer meg, er den elendige tilstanden for skolebibliotekene. Skolebibliotekene er svært viktige når det gjelder å legge grunnlaget for læring. Hvordan skal elevene lære seg prosjektrettet arbeid uten å få veiledning av en bibliotekar? Lærerne har naturlig nok ikke spisskompetanse på dette området. Derfor synes jeg at kombinasjonsbibliotek bør være løsningen. Folkebibliotekene bør drive skolebibliotek, for det tror jeg ikke skolene makter godt nok, og folkebibliotekene må ha fagutdannet personale, understreker Ola T. Lånke, som er opptatt og engasjert i biblioteksaker. " (Bibliotekforum nr. 7. 2001)

Skoleverket – Statens kulturråd i Sverige.

bullet"Alternativ till nedläggning" är inget visionärt skäl till integrering – men fullt förståeligt. Om en biblioteksfilial hotas, kan kommunpolitikarna istället rädda den til livet genom att slå ihop den med et skolbibliotek. Dette är precis vad som ofra hänt.
bullet"Skolbiblioteken har inte hängt med i utvecklingen, och behöver förbättras i en informationskrävande och snabbt föränderlig värld. Skolan vinner som miljö på att öppna sig mot det omgivande samhället. Elevarna er tjänta av ett mediebestånd som speglar hela samhället". (Allas bibliotek, Stockholm 2001)

 Bibliotekarforbundet i Danmark

"Idet arbejdsgruppen henviser til erfaringer fra Odense skal der kort forsøges opsummeret en række fordele og ulemper:

 

Fordele:

bulletMuligheden for at fastholde et bibliotekstilbud i et område hvor der ellers ville blive tale om filialnedlæggelse
bulletMuligheden for en bedre resourceudnyttelse på kommunalt og lokalt plan
bulletSamarbejdet mellem de 2 bibliotekstyper giver en synergieffekt der kan virke udviklende og fornyende og komme brugere af begge bibliotekstyper til gode
bulletMulighed for samarbejdet mellem flere uddannelsesgrupper og evt. følgende teamorganisering
bulletMulighed for at udvide åbningstider
bulletGrundlag for bedre lønudvikling – tillægsmuligheder "

(Kombibiblioteker – hvad, hvorfor, hvornår og hvordan? Rapport fra BF's (Bibliotekarforbund) arbeidsgruppe februar 2000.

HVILKE FORDELER KAN KOMBINASJONSBIBLIOTEK HA?

Hasvik kommune

Hasvik kommune har, som nevnt siden begynnelsen av 70-tallet arbeidet for at alle folkebibliotekets avdelinger skulle kombineres med skolebibliotekene. De fordeler kommunen har sett er:

bulletBedre lokaler til folkebibliotekets avdelinger
bulletBedre utnyttelse av økonomiske ressurser – man slapp å ha parallelle samlinger og doble innkjøp
bulletBedre skolebibliotek
bulletØnsket om lengre åpningstid for folkebibliotekets avdelinger.
bulletHåp om større stillingsressurser til folkebibliotekets ansatte.

De tre første punktene er blitt en realitet. Folkebibliotekene har romslige og moderne lokaler. Skolebibliotekene har fått gode samlinger og et bibliotek som er blitt et slags samlingssted på skolen.

 Statens bibliotektilsyns undersøkelse

I 1999 ba Statens bibliotektilsyn Sør-Trøndelag fylkesbibliotek foreta en analyse av aktuelle problemstillinger vedrørende kombinasjonsbibliotek. Det ble sendt ut spørreskjema til 20 folkebibliotek med bred erfaring i drift av kombinasjonsbibliotek. Disse var fordelt over hele landet.

Analysen lister opp følgende suksessfaktorer fra undersøkelsen:

bulletFelles medievalg gir grunnlag for et forbedret (kvalitativt og kvantitativt) medietilbud - både for skolen og den allmenne bruker.
bulletTilgjengelighet fra "vugge til grav"
bulletFelles lokaler gir større areal for alle brukergrupper. Planlagte studieareal legger godt grunnlag for folkebiblioteket som ressurs for de som er i en etter- og videreutdanningssituasjon.
bulletBemannet bibliotek gir kvalitetsforbedret tjenester for skolen
bulletSkolen er sentralt plassert i bygda og har en flerbruksfaktor på ettermiddag og kveldstid som biblioteket drar nytte av ("drop-in"effekt)
bulletUtvider og befester samarbeid med skolen
bulletGir mulighet for en samordning av det bibliotekfaglige miljøet i kommunen. Personalet blir et team.
bulletKvalitetsforbedring av den faglige veiledningen. Større utfordringer på personalet.
bulletKunnskapen folkebiblioteket har bygd opp gjennom erfaringer med kombinasjonsbibliotek har gjort folkebiblioteket kompetent til en aktiv deltakelse i kommunens arbeid med skolebibliotekutvikling.
bulletUtvikler leseferdighet hos skoleelevene.
bulletNy møteplass for kommunens innbyggere
bulletBiblioteket et samlingspunkt / bindeledd mellom skole og fritid.
bulletGod økonomi
bulletElever som benytter kombinasjonsbibliotek skiller seg ut som dyktigere bibliotekbrukere enn de elevene som har benyttet tradisjonelle skolebibliotek når de begynner i videregående skole.

 Dansk bibliotekarforbunds utredning.

I sin utredning om kombi-bibliotek oppsummerer de erfaringer fra Odense bibliotek sitt forsøk.

bulletMulighet for å beholde et bibliotektilbud som er nedleggingstruet
bulletMulighet for bedre ressursutnyttelse på kommunalt og lokalt plan
bulletSamarbeidet mellom de to bibliotektypene kan gi en synergieffekt som kan virke utviklende og fornyende og komme brukerne av begge bibliotektypene til gode.
bulletMulighet for samarbeid mellom flere utdanningsgrupper og eventuell følgende teamorganisering
bulletMulighet for utvidete åpningstider
bulletGrunnlag for bedre lønnsutvikling – tilleggsmuligheter.

 HVILKE ULEMPER KAN ET KOMBINASJONSBIBLIOTEK HA ?

Hasvik kommune

Å drive kombinasjonsbibliotek i Hasvik kommune har ikke vært problemfritt. Gjennom de 20 årene siden første avdeling flyttet inn i skolen, har vi blant annet opplevd følgende:

bulletSkolen trengte plutselig lokalet selv, folkebibliotekets filial ble "kastet ut" og sto uten lokaler til en filial.
bulletBibliotekaren ved en avdeling satte så strenge krav til bruk av biblioteklokalet og til utlån at skoleelevene sluttet å bruke biblioteket.
bulletEn del av lærerne på en skole "tålte ikke trynet på" filialstyreren.
bulletFolkebibliotekets ansatte følte seg som "ryddepiker" hver gang skoleklasser hadde brukt biblioteket.
bulletMange voksne ønsket ikke å gå på biblioteket i skoletiden, de likte ikke å måtte "brøyte seg veg" gjennom skoleelever i lek på skolegård eller i korridorer.
bulletFolkebiblioteket har flere ganger hatt en følelse av at skolen synes de har fått et nytt bibliotek "gratis". Skolen venter at folkebiblioteket, uten videre, skal stå for bibliotektjenestene, uten verken økonomisk eller personalmessig innsats fra skolens side.

Statens Bibliotektilsyns undersøkelse

I sin undersøkelse har Sør-Trøndelag fylkesbibliotek nevnt følgende faktorer som hindrer et godt utviklet tilbud:

bulletFor liten ressurstilgang
bulletFor kort åpningstid
bulletManglende bevisstgjøring av skolen
bulletManglende mål for videreutvikling av tilbudet.
bulletDet investeres i forbindelse med etablering/innflytting, men økt bruk følges ikke opp gjennom driftsbudsjettene.
bulletIngen samordning av personalressursene.
bulletDelt ansvar / betjening
bulletFor liten personalressurs gir for liten tilgjengelighet.
bulletFor liten personalressurs gir et kvalitetsmessig for dårlig tilbud bl.a. i forbindelse med bibliotekets støtte til prosjektarbeid i skolen.
bulletSkjev fordeling mellom skolens bruk av kombinasjonsbiblioteket og ressurstilgang fra skolen
bulletSkolen følger opp med for små økonomiske midler.
bulletManglende samarbeid mellom bibliotekansvarlig og skolen.
bulletMellommenneskelige relasjoner.
bulletLokalene er for små.

Dansk bibliotekarforbunds utredning.

bulletEtablering av kombinasjonsbibliotek har ofte sparing som grunnlag.
bulletDet er en risiko for at det fokuseres for mye på enkeltgrupper av lånere med fare for å miste andre brukergrupper
bulletFokus på barn kan virke avskrekkende på eldre
bulletØkonomisk "samtenkning" kan være vanskelig
bulletDen geografiske plasseringen er fastlåst – til skolen
bulletVisse materialtyper kan drukne i pedagogisk litteratur, og CD’er og videoer har ikke samme plassering i skolebiblioteket som i folkebiblioteket
bulletIkke fagutdannet bibliotekar i hele åpningstiden – nødvendigvis.
bulletLedelsesproblematikken (folkeskoleloven) og andre modellers store avhengighet av personkonstellasjoner.
bulletSkolebiblioteket tjener grunnleggende utdannelsesformål som kan bli forstyrret av en offentlig adgang – og omvendt skaper en skoleklasse kanskje problemer for eldre og andre.

HVORDAN GÅR MAN FRAM NÅR MAN SKAL ETABLERE ET KOMBINASJONSBIBLIOTEK ?

Planleggingsfasen

Det første skrittet på vegen mot et vellykket kombinasjonsbibliotek er grundig planlegging. Det bør settes ned et utvalg som skal utarbeide et forslag til retningslinjer og målsetting for biblioteket. Ørland kommune i Sør-Trøndelag har et bra eksempel på en rapport som utreder muligheten for samarbeid mellom den videregående skolen og folkebiblioteket.

Det er naturlig at berørte parter er med i utvalget – den aktuelle skolen og folkebiblioteket. Det bør være representanter for de administrative seksjonene i kommunen ( utdanning og kultur). En politiker bør være med, og en representant for fylkesbibliotek.

Et forprosjekt bør ha i mente

bulletStørrelsen på enhetene . Vil biblioteket være lett å drive? Vil én enhet dominere over den andre?
bulletLovverket for skolebibliotek og folkebibliotek
bulletSkolens bibliotekbehov
bulletFolkebibliotekets tjenester
bulletLokalbehov
bulletPersonalspørsmålet. Skal folkebiblioteket drive skolebiblioteket, eller vil skole drive det selv.
bulletØkonomiske spørsmål angående driften. Hvor stor del av lønn, drift og innkjøp skal folkebiblioteket stå for, og hvor stor del skal skolen stå for.
bulletHvis folkebiblioteket skal drive skolebiblioteket, hvilken stilling skal bibliotekaren ha i skolens pedagogiske arbeid.
bulletMuligheter for forbedret ressursutnyttelse, f.eks. innenfor IKT.

Høring

Et plan for kombinasjonsbibliotek må sendes ut på høring til aktuelle brukere og samarbeidspartnere. Skoler, medlemmer av hovedutvalg, bibliotekansatte, utdanningsdirektør og fylkesbibliotek er selvsagte høringsinstanser. Innvendinger og forslag til endringer må det tas hensyn til før planene for biblioteket vedtas i kommunen.

Samarbeidsavtale og sambruksavtale

For at den daglige driften av et kombinasjonsbibliotek skal fungere knirkefritt uavhengig av hvilke personer som er involvert i det må det lages en god samarbeidsavtale og en god sambruksavtale. En sambruksavtale om lokalet er minst like viktig som samarbeidsavtalen.

En samarbeidsavtale mellom skole- og folkebibliotek må inneholde:

bulletklar definisjon av hvilke lokaler avtalen gjelder, både det som er felles lokaler og det som bare en av partene skal benytte
bulletfordeling av utgifter som husleie, lys og varme, renhold, lønninger m.m.
bullethvordan bok/mediavalg skal fordeles og hvem som skal ha ansvaret for det
bullethvordan samlingen skal ordnes, plasseres og disponeres
bullethenvisning til arbeidsinstrukser for de som skal arbeide i biblioteket
bulletavtale som sikrer folkebibliotekets personale møte- og talerett i lærerråd i biblioteksaker, og skolens bibliotekar/kontaktperson møte- og talerett i folkebibliotekets styringsorgan
bullethvem som har det overordnede ansvaret både fra skolens og fra folkebibliotekets side
bulletandre punkter som de lokale forholdene gjør det ønskelig å ta med

Samarbeidsavtalen må vedtas i de organer som er overordnet skole og folkebibliotek.

 HVILKE KONFLIKTER KAN OPPSTÅ ?

Uenighet om lokalene

En av de første konfliktene som oppsto da Hasvik bibliotek flyttet inn i den siste filialen var bruk av lokalene.

Skolen ønsket etter hvert å bruke biblioteket til klasseundervisning, på grunn av plassmangel. De begynte også å ommøblere i biblioteket uten å konferere med folkebiblioteket, for å tilfredsstille sine behov.

Folkebibliotekets og skolebibliotekets bruk av biblioteket kom altså i konflikt med hverandre.

Rydding i biblioteket

Dette er nok det punktet i samarbeidet som har voldt mest problemer. Skoleklasser i biblioteket med (eller uten) lærer etterlater ikke alltid lokalet i tilfredsstillende orden. Den ansatte i folkebiblioteket har nok mange ganger følt seg som "rykkepike" for skolens bibliotekbruk. Vedkommende kan ha forlatt arbeidsplassen i uklanderlig stand, og kommet på jobb igjen til bortimot kaos.

Personalkonflikter

Dette er nok det vanskeligste og mest ømtålige problemet som kan oppstå

i et kombinasjonsbibliotek. Den menneskelige faktor ødelegge alle gode intensjoner om samarbeid og sambruk. Eksempler fra Hasvik kommune er

bulletbibliotekarstillingen var ledig, og en "overflødig" person fra et annet kontor ble plassert i stillingen. Vedkommende var ikke interessert i bibliotek, med i lov og orden. Han satte så strenge regler for bruk av biblioteket at både lærere, elever og andre brukere skydde biblioteket.
bulletda en ny filialstyrer ble tilsatt, rottet noen av lærerne ved skolen seg sammen fordi de ikke likte vedkommende. Dette forsuret arbeidsmiljøet for filialstyreren så mye at vedkommende ble sykmeldt.

Der kombinasjonsbibliotekene fungerer dårlig, viser det seg svært ofte at det er personalkonflikter som er årsaken.

 

HVORDAN KONFLIKTER KAN UNNGÅS

    Samarbeidsavtale

    En god og omfattende samarbeidsavtale er det viktigste hjelpemiddelet for å få et godt og fungerende kombinasjonsbibliotek. Jeg har tidligere nevnt hvilke punkter en god samarbeidsavtale bør inneholde.

    Den bør i tillegg være tidsbegrenset, slik at den må gjennomgås og sendes ut til høring med jevne mellomrom.

    Sambruksavtale

    Den fysiske bruken av lokalene bør være bestemt i en sambruksavtale. Denne må gjøres kjent for lærere ved begynnelsen av hvert skoleår, og for folkebibliotekets ansatte ved nytilsettinger

    Personalpolitikk

    Den som er tilsatt i folkebiblioteket er som oftest alene i biblioteket, mens skolen har flere tilsatte som brukere. Den beste løsningen for å unngå konflikter blant personalet, er at bibliotekaren regnes som en del av det pedagogiske personalet, og tar del i skolens planleggingsarbeid. Da får bibliotekaren oversikt over prosjekter og temaer som skolen skal arbeide med. Dermed kan bibliotekaren i god tid forberede seg til å skaffe materiell til prosjekter og tema-arbeider.

SAMMENDRAG OG KONKLUSJON

Det gode kombinasjonsbibliotek mener jeg er avhengig av følgende faktorer:

bulletgrundig planlegging
bulletpolitisk og administrativ velvilje til kombinasjonsbibliotek
bulletstørrelsen på enheten. Ingen av enhetene vær være for store, og heller ikke for dominerende i forhold til hverandre
bulletlokale som dekker behovet som både skole- og folkebiblioteket har
bulleten god og omfattende samarbeidsavtale
bulleten god sambruksavtale om bruk av lokalet
bulletfolkebibliotekets ansatte står for bibliotekvirksomheten
bulletskolen kjøper sine bibliotektjenester av folkebiblioteket
bulletden bibliotekansvarlige er en del av det pedagogiske personalet i skolen
bulletgod økonomi
bulletårlig "opplæring" av lærere og elever om bruk av biblioteket

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  1. Vedlegg

 

 

17.1 Sambruksavtale for kombinasjonsbibliotekene i Hasvik kommune

MELDING OM POLITISK VEDTAK - SAMBRUKSAVTALE FOR FOLKEBIBLIOTEK OG SKOLE I HASVIK KOMMUNE

Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet i møte 15.10.99 sak 0046/99. Følgende vedtak ble fattet:

Hovedutvalget for oppvekst og kultur vedtar følgende sambruksavtale for folkebibliotek og skoler i Hasvik kommune:

 

SAMBRUKSAVTALE

mellom

XXXXXXXXXX skole og Hasvik Folkebibliotek

om bruk av kombinasjonsbibliotek

 

 

DISPONERING AV LOKALET

Lokalet eies av Hasvik kommune og disponeres av .................... skole og Hasvik Folkebibliotek.

 

Folkebiblioteket disponerer lokalet primært i sin åpningstid, samt den tid som går med til indre arbeid.

 

Skolen disponerer lokalet primært i skoletiden, unntatt i folkebiblioteket åpningstid, samt den tid som går med til indre arbeid for skolens bibliotekansvarlige.

Endringer i bruk av lokalet må avtales og diskuteres på forhånd før endringer gjøres.

Lokalet må ikke brukes som fast undervisningrom for klasser. Klasser skal ikke være i lokalet uten tilsyn av voksen.

 

 

ANSVARLIGE FOR BRUK AV BIBLIOTEKLOKALET

Biblioteksjef og skolens rektor er ansvarlige for sambruk av lokalet.

Skolens bibliotekansvarlige og folkebibliotekets avdelingsleder har hver for seg det daglige løpende ansvaret for at lokalet er i tilfredsstillende stand.

 

 

17.2 Vedlegg 2. Rundskriv nr. 10b/77 fra Statens Bibliotektilsyn.

Samarbeidsavtale for kombinasjonsbibliotek. Avtalepunkter

  1. Nemning av partane som har gjort avtale om samarbeid og namn på dei to bibliotekeinangene avtalen gjeld,
  2. Avtale om tidspunkt for ny vurdering av avtalen. Frist for oppseiing av avtalen.
  3. Klår grenseoppgang i samband med ansvars- og administrative tilhøve mellom dei to einingane (styringsorgan, budsjett, rekneskap osb. i samsvar med dei føresegner som gjeld for folkebibliotek og skolebibliotek.
  4. Klår nemning av kva for bibliotekareal avtalen omfattar med opprekning av eventuelle delar av arealet som berre den eine parten kan nytta, og kva tid arealet kan nyttast.
  5. Utgiftsfordeling / kompensasjonsordning mellom dei to einingane (for husleige, lys og varme, reinhald, løningar m.m.)
  6. Føresegner om korleis bok/mediaval skal gå for seg for dei to einingane og kven som skal ha ansvar for innkjøpa.
  7. Føresegner om korleis bok/mediasamlinga skal ordnast, plasserast og disponerast (når det gjeld skolebiblioteka sjå Kyrkje- og undervisningsdepartementets Retningsliner for skolebibliotek, punkt 3.)
  8. Tilvising til dei arbeidsinstruksar ein må arbeida ut og få vedteke for den/dei som skal gjera teneste i biblioteka.
  9. Føresegn som sikrar folkebiblioteket sin bibliotekar møte- og talerett i lærarråd/skoleråd når ein skal ha føre biblioteksaker og som sikrar skolen sin bibliotekar/kontaktlærar møte- og talerett i folkebiblioteket sitt styringsorgan.
  10. Generelle føresegner om korleis utlånet skal ordnast. (Føresegner om detaljer i ordninga vert å ta inn i arbeidsinstruksane, se punkt 8.)
  11. Eventuelle føresegner om ordensreglar.
  12. Serlege punkt som lokale tilhøve gjer det ynskjelieg å ta med.

Merknader:

Ad. pkt 1. Ein går ut i frå at det til vanlig vil vera skolestyret og folkebiblioteket sitt styringsorgan som arbeidar ut avtalen om samarbeid, men ein må syta for at avtalen om samarbeid vert godkjend av kommunestyret eller det organ som det vert delegert til.

Det må gå klårt fram av samarbeidsavtalen kva for ein instans som har godkjend den og dato for vedtaket.

Ad pkt. 6. Her vil det vera naudsynt med detaljerte føresegner. Dei to einingane bør sikrast størst moglig rett til sjølv å ta avgjerd når det gjeld bokval, men slik at ein ikkje får unødvendig mange eksemplar av bøkene.

Ad. pkt 8. For folkebiblioteka ligg det føre instruks for bibliotekaren sitt arbeid. Instruksen må byggjast ut med dei tillegg som samarbeidsavtalen vil føra med seg. Arbeidsinstruksane må formast slik at ein er sikra at skolebiblioteket sin pedagogiske verksemd vert teke vare på.

 

Litteraturliste

  1. Kombi 99. En analyse av hovedproblemstillinger ved kombinasjonsbibliotek. Sør-Trøndelag fylkesbibliotek 2000
  2. Et desentralisert kombinasjonsbibliotek. Rapport fra forprosjektet til "en annerledes bibliotekfilial i den videregående skole" fra Ørland folkebibliotek og Ørland videregående skole.
  3. Rapport om bibliotekstrukturen i Ryslinge kommune, Danmark
  4. Kombibibliotek - hvad, hvorfor, hvornår og hvordan. Rapport fra BF's (Bibliotekarforbundet) arbejdsgruppe februar 2000.
  5. Allas bibliotek - en idébok om att integrera bibliotek. Skoleverket / Statens kulturråd. Stockholm 2001.
  6. Gamst, Ingunn Kvil: Hasvik bibliotek - fra brakkeliv til internett. Hasvik 2000.
  7. Hasvik kommune. Bibliotekplan 2001 - 2004.
  8. Grunnskolelova av 1969 med forskrifter
  9. Opplæringslova av 17. juni 1998 - med forskrifter.
  10. Biblioteklovene av 1971 og 1985 - med forskrifter
  11. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen.
  12. Diverse samarbeidsavtaler for kombinasjonsbibliotek i Nordland.