Dønnesfjord kirke -  

kirken som ikke ville brenne.

donnesfjord.JPG (8355 bytes)

I 1997 valgte folk i Hasvik med overveldende flertall, Dønnesfjord kirke til å representere kommunen i Kulturminnestafetten.

Kirken i Dønnesfjord er det eldste bygget på Sørøya. Det ble innviet i 1888. Da lå den i Galten på yttersiden av Sørøya. Ved en tilfeldighet ble den ikke brent i 1944 da tyskerne evakuerte befolkningen og brente alle hus i Finnmark. Det ble gjort opp varme, men ilden sloknet.

Galten ble ikke gjenreist etter krigen, og kirken ble derfor flyttet til Dønnesfjord i 1951. Den ble innviet på nytt i 1952.

Dønnesfjord ble fraflyttet på begynnelsen av 1970-tallet. Men hver sommer holdes det gudstjeneste i Dønnesfjord. Og det har vært flere brylluper de siste årene.

 

Galten.
Første gang vi hører om bebyggelse i Galten er i 1776. Da ble det utmålt boplass til en Peder Pedersen. Fra 1840-årene var Galten handelssted med gjestgiverbevilling, med brennevinsrett!!
Det kom mange tilreisende fiskere til galten. Når fisket på Breivikfjorden tok slutt, dro fiskerne videre til Galten før de senere dro enda lenger øst.
I 1848 kom august Ferdinand Schumacher til Galten. Han var først bestyrer av handelen, senere kjøpte han stedet. Stedet var i Schumacherfamiliens eie helt til evakueringen og brenningen i 1944.
Til Galten kom også pomorskutene, russiske handelsmenn som solgte mel og kjøpte fisk. I boka "Handelssteder i Finnmark" forteller N.A. Ytreberg at det kunne ligge hele 20 pomorskuter i Galten om sommeren. En av August Schumacher sine sønner fulgte med til Russland en vinter for å lære språket.
Svein Foyn ville gjerne bygge hvalstasjon i Galten. Men Schumacher var redd for ulempene med en slik fabrikk og fikk bygd en i Bøle i stedet. Denne overlot han til Foyn i 1882.
Etter krigen ble Galten ikke gjenoppbygd.

jubileum.jpg (14230 bytes)

 Fra 100-årsjubileet i Dønnesfjord.

Om innvielsen i 1888.
Didrich Schumacher, sønnen til August, gjorde fra 1885 og utover notater i almanakkene om vær, fiske og lokale hendelser. Han forteller også om kirkeinnvielsen.
Den var egentlig fastsatt til 24 august 1888. Dagen før kom kirkefolket, som skikk og bruk var. Men presteskapet uteble på grunn av dårlig vær. Kirkefolket dro da hjem igjen. Men den 27. kom de igjen roende fra alle kanter og fortalte at prestene skulle komme neste dag. Om morgenen de 28 kom de og andre tilreisende med dampbåt, og kirkevigselen skjedde samme dag.

 

Tekst: Ingunn Kvil Gamst